Se alle artikler

Skatteoppgjør: Bør du betale ned gjeld eller sette pengene på sparekonto?

Når skatteoppgjøret kommer, får mange nordmenn penger tilbake. For noen kan det være snakk om noen tusen kroner, mens andre får betydelig mer. Da oppstår et vanlig spørsmål: Hva bør du egentlig gjøre med skattepengene?

For mange står valget mellom to alternativer: betale ned gjeld eller spare pengene. Hva som er riktig løsning, avhenger først og fremst av økonomien din i dag.

Hva bør du gjøre når skattepengene kommer?

Skatteoppgjøret kan være en god anledning til å gjøre økonomiske justeringer. I stedet for å bruke pengene på forbruk, velger mange å styrke økonomien.

De vanligste alternativene er:

    • betale ned gjeld
    • bygge opp en bufferkonto
    • sette pengene i langsiktig sparing

Hva som gir mest mening, avhenger blant annet av renten du betaler på gjelden din og hvor robust økonomien er i tilfelle noe uventet skjer.

Når det lønner seg å betale ned gjeld

Dersom du har lån eller kredittkort med høy rente, kan det være fornuftig å bruke skattepengene til å redusere gjelden. Årsaken er enkel: Når du betaler ned gjeld, reduserer du fremtidige rentekostnader. Dette kan gi en direkte økonomisk gevinst.

Det gjelder spesielt hvis du har:

    • kredittkortgjeld
    • forbrukslån med høy rente
    • flere små lån samtidig

For mange kan selv en ekstra nedbetaling én gang i året gjøre en merkbar forskjell over tid.

Priseksempel: Nominell rente 10,50%, effektiv rente 11,69%, lånebeløp kr 200 000 over 8 år, etableringsgebyr kr 1290. Terminbeløp: kr 3153. Kostnad: kr 102 680. Totalt: kr 302 680.

Når det kan være riktig å prioritere buffer

Hvis du ikke har sparepenger tilgjengelig til uforutsette utgifter, kan en bufferkonto være viktigere enn ekstra nedbetaling på lån. En buffer fungerer som en økonomisk sikkerhetsmargin. Den kan brukes dersom noe uventet skjer, for eksempel om bilen må repareres, en uventet regning dukker opp eller inntekten midlertidig blir lavere.

Uten buffer kan slike situasjoner føre til at man må bruke kredittkort eller ta opp nye lån. Derfor velger mange å prioritere buffer først.

Hva med BSU, fond og sparekonto?

Når både buffer og gjeld er under kontroll, kan det være aktuelt å bruke skattepengene til mer langsiktig sparing.

Vanlige alternativer er:

    • BSU, for deg som sparer til bolig
    • fondssparing, for langsiktig avkastning
    • sparekonto, for trygg sparing med rente

Hvilken løsning som passer best, avhenger blant annet av hvor lenge pengene skal stå og hvilken risiko du er komfortabel med.

En enkel prioriteringsplan

Hvis du er usikker på hva du bør gjøre, kan denne rekkefølgen være et nyttig utgangspunkt:

    • Betal ned gjeld med høy rente
    • Bygg opp en bufferkonto
    • Spar langsiktig

Denne prioriteringen gir både økonomisk trygghet og bedre kontroll over privatøkonomien.

Hvordan unngå skattesmell neste år?

Selv om mange får penger tilbake på skatten, opplever andre å måtte betale restskatt. For å redusere risikoen for det kan det være lurt å:

    • sjekke skattekortet nøye og oppdatere det når endringer skjer
    • oppdatere inntektsopplysninger, og legg gjerne inn litt mer i tilfelle du går opp i lønn eller får en uventet bonus
    • sørge for at rentefradrag registreres riktig

Små justeringer i skattekortet kan gjøre skatteoppgjøret mer forutsigbart neste år.